Energinøkkelen
Eldre vinduer og dårlig isolerte vegger, loft og kjellere er blant de vanligste årsakene til høyt energiforbruk i norske boliger. I en bolig fra før 1980 kan en stor del av varmen forsvinne rett gjennom klimaskallet. Energinøkkelen bruker byggeåret og bygningstypen til boligen din til å estimere dagens varmetap og hvor mye du kan spare på å oppgradere.
Estimatet vises i kilowattimer og kroner per år, og du ser også hvordan tiltakene påvirker boligens energimerke.
Vinduer måles i U-verdi – jo lavere tall, desto mindre varme slipper ut. Eldre to-lags vinduer har gjerne U-verdi rundt 2,5, mens moderne energivinduer med tre-lags glass ligger på rundt 0,8 eller lavere. Å bytte vinduer er derfor et av tiltakene som merkes best både på strømregningen og på komforten: mindre kaldras, mindre trekk og bedre lyddemping.
Energinøkkelen lar deg sammenligne effekten av å bytte til nye to-lags eller tre-lags vinduer for akkurat din bolig.
Yttervegger kan etterisoleres utvendig, ofte samtidig med at kledningen byttes, eller innvendig når fasaden skal beholdes som den er. Utvendig etterisolering gir best effekt og fjerner kuldebroer, men endrer fasadens uttrykk og kan være søknadspliktig. Innvendig etterisolering tar noe gulvareal og krever at fukt håndteres riktig.
I Energinøkkelen kan du huke av for etterisolering av yttervegg og se hvor mye det utgjør alene og sammen med nye vinduer.
Varm luft stiger, så et dårlig isolert loft er ofte stedet du taper mest varme i forhold til hva tiltaket krever. Å legge mer isolasjon på loftsgulvet eller i skråtaket er som regel enkelt og gir rask effekt. Det samme gjelder isolering mot kald kjeller eller kryperom. Energinøkkelen har etterisolering av kjeller og loft som eget tiltak, slik at du kan se effekten separat.
Energinøkkelen oppgir ikke priser. Kostnaden for nye vinduer avhenger av antall, størrelse, glasstype, materiale og hvor krevende monteringen er. For etterisolering avhenger den av hvor mange kvadratmeter som skal isoleres, og om kledningen byttes samtidig. Estimatet vårt gjelder besparelsen i energi og kroner – hva selve arbeidet koster, må du avklare med håndverker.
Et godt utgangspunkt er å hente inn tilbud fra flere leverandører og be om at U-verdi før og etter dokumenteres. Det trenger du også hvis du skal søke tilskudd.
Oslo kommune gir tilskudd til bytte av vinduer og ytterdører gjennom Klima- og energifondet, med egne satser for bygg på Byantikvarens gule liste. Enova gir støtte til energieffektive vinduer og ytterdører og til etterisolering av vegg, tak og loft. Etter adresseoppslaget viser Energinøkkelen hvilke ordninger som er aktuelle for din bolig.
Står boligen på Byantikvarens gule liste, eller ligger den i et område med bevaringsverdig bebyggelse, må vinduer og fasade behandles med omhu. Ofte er varevinduer eller nye vinduer med samme utseende som de opprinnelige den riktige løsningen. Energinøkkelen sjekker automatisk om adressen står på gul liste, og viser da alternativene som er aktuelle der.
Skriv inn adressen din øverst på siden. Verktøyet finner boligen i offentlige registre og viser hvor mye du kan spare på nye vinduer og etterisolering. Vinduer og etterisolering er forhåndsvalgt på denne siden, sammen med andre tiltak som varmepumpe og solceller. Tjenesten er gratis, krever ingen innlogging, og ingen selger tar kontakt i etterkant.
Energinøkkelen er et gratis og nøytralt verktøy fra Oslo kommune, utviklet av Klimaetaten. Verktøyet henter opplysninger om boligen fra offentlige kilder – blant annet matrikkelen, energimerkeregisteret og Oslo kommunes solkart – og estimerer hvor mye energi og penger ulike tiltak kan spare. Estimatene er veiledende og erstatter ikke en befaring fra fagfolk.
Energinøkkelen selger ingenting, gir ingen pristilbud og formidler ikke kontakt til leverandører. Målet er å gjøre det enklere for boligeiere, borettslag og sameier i Oslo å velge tiltakene som lønner seg mest.